Hardangervidda på langs

Sommeren 2020 gikk jeg og min turkompis, Kristoffer, fra Dyranut til Rjukan over Hardangervidda. En liten tur på 100km. Siden det var korona-tid så hadde vi med telt og skulle ikke sove i DNT hytter. Men vi møtte uvær og endte dermed i en likevel.



Vi planla ikke så veldig mye før denne turen. Alt vi hadde var en pakkliste, et startpunkt og et mål. For min del var dette en øvelse til Norge på langs turen min, hvor planen var å teste meg selv og Kayla over lengre tid på fjellet. Det ble derfor noen lange, korte, kalde og våte strekk - all in the name of science.


Dag 1 - Oppmøte & turstart

Kristoffer og jeg møttes i Rjukan tidlig mandags morgen. Der satte vi fra oss en bil og og satte nesa mot Dyranut som var vårt startpunkt for eventyret. Bilturen rundt fjellet tok rundt 3 timer. Vell fremme på Dyranut oppdaget vi at det var litt mer snø en forventet, men det skulle ikke stoppe oss!


Vi begynte å gå mot Rjukan og første etappe var med det i gang. Snøen var heldigvis ikke problematisk, etter bare en time var vi forbi det værste og vi fikk mer eller mindre bar mark resten av turen. Siden det var første dag så valgte vi å ikke gå særlig langt før vi slo camp. Denne etappen var turens korteste - på bare 3 timer gange.


Dag 2 - søkkvåt og kald hele dagen

Tirsdag morgen våknet vi til relativt dårlig vær. Det var regn, vind og temperatur nesten på frysepunktet. Planen i dag var egentlig å gå fra Stigstuv til Mårbu, en tur på 30km, men slik ble det ikke. Selv med godt mot og humøret på topp så ble dagen en liten utfordring. Vi ble søkkvåt allerede den første timen, måtte krysse høye elver uten broer, vasse i snø og navigere oss frem i tåka.


Når vi kom frem til turisthytten Rauhelleren så var begge enige om at her måtte vi ta en god varm pause. Men, den pausen ble til overnatting med tre retters middag og god myk seng. Til og med Kayla fikk bli med inn på rommet for å tørke den søkkvåte pelsen.

Også denne etappen ble kort med bare 5 timers gange.


Dag 3 - helt på vidda

På den tredje dagen var forholdene vesentlig bedre. Med stor sol og blå himmel kunne vi gi kast på dagens etappe. Målet var å gå langt og lenge for å ta igjen for tapt tid dagen i forkant. Vi gikk langt og lenge, og flere timer før vi så kom til Mårbu. Her stoppet vi for en etterlengtet lunsjpause som vi hadde gleda oss til siden vi startet på Dyranut. I sekken hadde vi nemlig med pannekakerøre, syltetøy og sukker! Etter flere pauser med tørrmat og havregrøt så smakte disse mye bedre en vanlige pannekaker. Helt sant!

Videre fortsatte vi mot Rjukan noen kilometer til før vi fant et yndig sted å slå camp. Det var først i dag vi lærte hvor mye det kjennes i beina når en går langt med tung sekk. Etter en halvtimes hvile i teltet så var det ingen dans på roser når vi skulle ut å ta kveldsstellet.

Dagens etappe var på godt 35km.





Dag 4 - Mil etter mil

Vi var rett over halveis på turen og så frem mot en ny dag og lang etappe. Men først litt frokost - og denne gang med en forandring! Siden begge to syns tynn havregrøt ikke var noe å skryte av, så brukte vi de siste posene kakao for å sette smak på grøten. Vil ikke påstå det ble en ny favoritt, men det gjorde uansett måltidet langt bedre. Det er viktig med mye næring på tur, så her måtte det spises noe enten eller.


Også i dag hadde vi god sol hele dagen, men temperaturen var ingenting å skryte av. Selv om vi spiste mye og sekken ble lettere for hvert måltid, så føltes den fortsatt veldig tung. Ulempen ved å ikke planlegge så nøye er nemlig det at vi har med mye mer utstyr en nødvendig. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Vi fikk i det minste trene på å gå med tunge ryggsekker.


Mot slutten av dagen nådde vi en grusvei som skulle ta oss de siste to milene til Rjukan. Her slo vi camp med utsikt rett til Gaustadtoppen.

Også denne etappen var godt 30km


Dag 5 - nystekt burger i vente på målstreken!

Natt til fredag ble turens kaldeste, med temperatur under frysepunktet. Det var en snøstorm på vei og den skulle treffe oss bare noen timer etter vi våknet. Av den grunn ble det ingen lang treig start, men heller en kjapp pakk og komme seg av gårde.

Etappen i dag gikk bare på grusvei. Selv i vakker natur var dette hakket kjedelig. Men på målstreken visste vi at nystekte burgere ventet, så motivasjonen var fortsatt på topp! Det var ikke mer en et par timer som skulle til før vi kom frem til dagens mål - Fjellstuen på toppen av Krossobanen. Og det i grevens tid - snøstormen traff oss bare minutter senere!


Vell fremme ved bilen ble vi overrasket av min samboer som hadde fylt opp en pose med godteri, brus, chips og kjeks for bilturen videre!


Takk for turen!

Selv om været ikke var helt på vår side på dette eventyret - så sitter vi igjen med gode minner fra gode samtaler, nydelig natur, spektakulære utsikter og mye ny kunnskap.


Psssst!

Sjekk ut oppskriften på de jysla gode pannekakene her.