Arktisk eventyr - Svalbard

Bare noen uker før verden ble snudd på hode dro jeg og Mads til Svalbard. Vi ville oppleve den kalde arktiske vinteren og se med egne øyne hva eventyrlandet Svalbard kunne by på. I forkant av turen satt vi sammen en rekke aktiviteter som vi kunne tenke oss, men på grunn av tid måtte vi velge bort noen til fordel for andre. Vi er veldig fornøyd med de opplevelsene vi satt igjen med og nå vil jeg dele litt av våre minner fra turen.


Vi reiste til Svalbard i februar 2020 for å besøke en god venninne som gikk på Svalbard Folkehøgskole og samtidig oppleve det arktiske eventyret øya har å by på. Vi opplevde mye på de fire dagene vi var her - vi fikk kjøre hundespann og snøscooter, vi fikk besøke isgrotte og kullgruve og ikke minst nyte lokal mat på flere arktiske restauranter.



Dette er det vi gjorde på Svalbard:

Her kan du klikke for å komme direkte til aktivitetene.


Hundekjøring i Bolterdalen

Verken jeg eller Mads hadde noen gang kjørt hundespann før, så det var noe av det vi gledet oss mest til på denne turen. På Svalbard finnes det flere hundre hunder som mer enn gjerne vil ut på tur.


Dette eventyret begynte allerede utenfor hotellet i det guiden fra Green Dog hentet oss. Vi var de første som ble plukket opp, så vi fikk sitte i fremsetet og fikk med det også en veldig spennende samtale med guiden underveis. Noen spennende minutter senere var vi omringet av mange ivrige hunder på Green Dog Svalbard. Jeg liker hunder og gledet meg stort til å få kjøre et helt hundespann på tur. Etter en god dose kos i hundegården så skulle lek bli til alvor. Det var på tide å sale opp spannet, noe som var lettere sakt en gjort. Hundene skjønte raskt hva som skulle skje og kos ble til hyling, hopping og generelt kontrollert kaos i hundegården. Men flere dyktige guider var med og fikk salet opp flere hundespann til oss.


Jeg og Mads fikk vårt eget hundespann og turen fikk ingen rolig start. Hundene løp i full fart fremover i full ekstase. Noe som var litt skremmende, for kommandoen "stop" er ukjent for disse arktiske hundene.


Etter noe prøving og feiling så skjønte vi raskt hvordan det fungerte og turen ble straks mye triveligere. Vi kan vell ikke skryte på oss at vi hadde full kontroll på hundene, men akkurat nok til at det ble en veldig hyggelig opplevelse. Jeg vil uansett påstå at dette er noe av det gøyeste jeg har gjort!


Etter litt over en time på tur med hundespannet vårt så kom vi omsider tilbake til hundegården og fikk plassert de fortsatt ivrige hundene tilbake til plassene sine. Godt nedkjølt var vi vell alle, så guiden tok oss med inn i varmestue hvor varm kakao ventet. En hyggelig avsluttning på turen før guiden kjørte oss tilbake til hotellet.


-Guidet tur -Tidsbruk: 4 timer -Uforglemmelig opplevelse!

Vi booket denne turen hos: Green Dog Svalbard



Med snøscooter til Barentsburg på egenhånd

Det har alltid fristet å dra på tur med snøscooter og nå hadde vi muligheten. Veien til Barentsburg er lang og farlig siden veien dit går gjennom Svalbards villmark hvor isbjørnene vandrer og dekningen uteblir. Heldigvis har venninnen min på Svalbard våpenløyve og god kunnskap om veien til Barentsburg så vi valgte henne som vår lokale guide.


Vi hadde leid oss snøscootere fra Svalbard Adventures, men "dessverre" var de tom for normale snøscootere og vi ble nødt til å oppgradere til sportsscootere. Litt mer fart var jo bare en fordel det når vi nå skulle kjøre så langt.


Jeg har aldri før prøvd å kjøre snøscooter, så det var mye spenning knyttet til dette eventyret. Jeg skulle ønske vi fikk prøvekjøre på en parkeringsplass først, men her var det bare å hive seg ut i trafikken og håpe på det beste. Heldigvis var det veldig enkelt så kjøringen var ingen problem i Longyearbyen. Men, når vi begynte å kjøre ut i villmarka og farten økte - da skal jeg innrømme at jeg syns det var litt ubehagelig.


Etter noen timer i full fart mot Barentsburg så kunne vi endelig melde ankomst i den russiske gruvebyen. Den ene parkeringsplassen byen hadde var allerede full av snøscootere, men det var plass til noen fler. Barentsburg er ikke store byen, men cirka 400 mennesker kan si de bor der. De fleste av disse jobber i gruven like ved. I Barentsburg finnes det også sykehus, skole, hotell, butikk og restaurant.


Byen opplevdes litt som en spøkelsesby siden gatene var relativt tomme og byggene ganske så frosne. Samtidig kan vi ikke vente stort annet når temperaturene ligger ned mot -25°c på jevn basis. På byens restaurant derimot var det yrende liv og topp stemning. De fleste her var turister slik som oss, men også noen lokale helter var samlet i tillegg til den hyggelige betjeningen. Vi fikk et nydelig måltid basert på de varene dem hadde tilgjengelig. Barentsburg får nemlig kun forsyninger hver andre uke med båt og på grunn av det var det flere retter på menyen som restauranten ikke hadde råvarer til. Heldigvis var de rettene som var tilgjengelig veldig gode!


Mot slutten av dagen satte vi kursen mot Longyearbyen igjen. Underveis ble det mørkt og temperaturen falt ytterligere. Da lærte både jeg og Mads hvor viktig det er å dekke til ALT når man skal ut på snøscootertur. Vi fikk nemlig hver vår frostskade i fjeset og den dag i dag så blir vi fortsatt litt ekstra røde på de samme partiene når temperaturen går under frysepunktet.


-Guidet tur -Tidsbruk: 1 dag -Rå arktisk villmark

Vi lånte snøscootere fra: Svalbard Adventures




Nærtur i Longyearbyen

Vi booket en guidet tur i Longyearbyen med en lokal guide. Dette valgte vi mest fordi vi hadde noen timer til overs men i etterkant ser vi at det burde vært en del av den opprinnelige planen.

Også her ble vi plukket opp utenfor hotellet av en lokal guide. Han kjørte sin egen bil og de neste 3 timene fikk vi besøke flere kjente og ukjente steder i Longyearbyen. Guiden kunne fortelle egne historier fra sitt liv på Svalbard til gode tips basert på ønsker vi hadde. Flere av spisestedene vi gikk til var for eksempel etter gode råd fra han.


I løpet av turen fikk vi se hele Longyearbyen, frøbanken og utsiden av Gruve 3, Isbjørn skiltet, huskyfarmene og satellittantennene ved Gruve 7. Helt til slutt fikk vi være med å se guidens eget prosjekt - permakultur for en mer bærekraftig framtid.


Vi lærte mye nytt og spennende om det daglige livet på Svalbard så vell som historien bak Longyearbyen.


-Guidet tur -Tidsbruk: 3 timer -Perfekt for å bli kjent med Longyearbyen.

Vi booket denne turen via: Visit Svalbard




Gruvetur til Gruve 3

For over hundre år siden valgte flere å bosette seg på Svalbard for å jobbe i gruver. Gruvene på Svalbard var det som kalles "lavdriftsgruver" hvor arbeidshøyden ikke var mer enn 60-90cm fra gulv til tak. Gruve 3 i Longyearbyen avsluttet driften sin i 1996, altså året etter jeg ble født. Utstyret som ble brukt i gruven kunne ikke brukes i de andre gruvene som fortsatt var i drift, derfor står alt i Gruve 3 likt som det stod når gruvedriften ble avsluttet for 25 år siden.


Vi var med dyktige guider som kunne fortelle hele historien om gruvedriften på Svalbard og ikke minst historiene om menneskene som jobbet der. Første delen av turen gikk på overflaten hvor mye av maskineriet stod. Etterhvert fikk vi på oss arbeidsklær, hjem og hodelykt og guidene loset oss inn i en labyrint av gruveganger.


Av hensyn til sikkerhet så fikk vi bare bevege oss inn i en liten brøkdel av gruvegangene, men det var uten tvil nok til å være både spennende og lærerikt rent historisk. Vi fikk virkelig føle på den lave takhøyden og det tunge arbeidet som ble gjort her i flere tiår.


-Guidet tur -Tidsbruk: 3 timer -Det er mulig å gå oppreist inn i gruven. De som ønsker får mulighet til å krype litt i de lavere gruvegangene.

Vi booket denne turen via: Visit Svalbard



Til isgrotta med beltevogn

Longyearbreen er bare en av mange isbreer på Svalbard. På innsiden av Longyearbreen finnes det flere smeltevannskanaler og isgrotter - noen er heldigvis så store at vi kan gå inn i dem.


En tidlig morgen høres lyden av beltevognen som kommer opp bakken, vi blir nemlig plukket opp utenfor hotellet. En beltevogn er et stort kjøretøy som benytter seg av belter i likhet med en snøscooter. Disse kommer seg godt frem i naturen og spesielt på snø og isete flater. Selve kjøreturen var ikke særlig lang, men veldig morsom.


Vi parkerte langt opp på Longyearbreen. Her skulle vi snart på tur ned og inn i breen. Først snakket guiden litt om klima på Svalbard, om isbreene som er og hvordan de ser ut under overflaten. Deretter fikk vi utdelt brodder og hjelm for å kunne ferdes trygt inni isgrotten.


Gangene var lange, høye, smale og brede. I likhet med naturlige grotter dannes disse av vann, men prosessen går vesentlig raskere. Om sommeren når isen og snøen på overflaten smelter, da vil vannet trenge seg gjennom isbreen nedover mot havet. Dette danner alle gangene og isgrottene som er inni en isbree. I det vi beveget oss innover Longyearbreen så fikk vi se og høre stadig mer om isens historie.


Turen ble avsluttet med en god varm kopp kakao, god utsikt mot Longyearbyen og mange trivelige historier fra både guide og andre turister.


-Guidet tur -Tidsbruk: 3 timer

Vi booket denne turen hos: Hurtigturen Svalbard


I etterkant av turen angrer jeg kun på en og en halv ting.

Vi skulle helt klart dratt til den forlatte gruvebyen, Pyramiden. Her har verden stått stille siden gruvedriften ble avviklet og byen ble fraflyttet i 1998. Her ville vi sett og hørt enda mer om det arktiske livet som engang var. Dette ville vært to-dagers tur og ble derfor valgt bort. Neste gang vi drar til Svalbard så har vi bestemt oss for å heller legge til to dager i reiseplanen vår.


Vi syns også at det var litt kjipt at vi ikke fikk se isbjørn... (Det er (u)heldigvis et sjeldent syn i og rundt Longyearbyen)

Denne posten og selve reisen er ikke sponset, vi planla og betalte hele turen selv. Jeg har valgt å legge ved link til de aktørene vi benyttet for å kunne hjelpe deg i planleggingen av din tur til Svalbard. Jeg var veldig fornøyd med de aktørene vi brukte på vår reise og anbefaler de videre, men vil gjør deg oppmerksom på at det også finnes flere andre aktører som tilbyr disse eventyrlige opplevelsene på Svalbard.


Les også om dette eventyret mitt: Hardangervidda på langs